Jevnlig, systematisk trening er for alle mennesker et viktig bidrag i forhold til helse og arbeid. Friskgårdens lavterskel treningsgrupper er for mange en vesentlig  del av å ta vare på og styrke egen helse. Hvis du har ansatte, brukere eller kunder som har behov for treningspåfyll kan Friskgårdens treningsgrupper  være aktuelle:

Målgruppen er personer som ønsker å investere i egen helse, og ønsker å trene sammen med andre både som motivasjon for å bygge/ investere i egen helse.

Friskgrupper er et fast ukentlig treningstilbud (en klokketime) på kveldstid. Gruppa ledes av sertifisert instruktør som har oppfølging fra Friskgården. Gruppene setter fokus på enkel og grunnleggende styrketrening, utholdenhet og øvelser for bevegelighet og avspenning. Samt kunnskapsformidling i forhold til helsebringende holdninger og vaner.

Pris: Kr 950 pr semester (15 ganger)

Påmelding eller bare et spørsmål: Ta kontakt med Eirin Høyem på Friskgården, Tlf 97 79 44 70, eirin.hoyem[at]frisknett.no eller ta kontakt med instruktøren på aktuell gruppe.

Se brosjyre under Friskgården Stjørdal for oversikt over hvor og når gruppene går.

Med ønske om en god og aktiv høst!

Lukk

Les mer

Norge har utviklet et så godt helsevesen at det ikke finnes friske mennesker lenger

Alex Huxley uttalte en gang følgende ; Nå har vi utviklet et så godt helsevesen, at det ikke lenger finnes friske mennesker”. Selv om dette utsagnet nok er satt på spissen, så er det all grunn til å ta det til ettertanke. Helsebudsjettene er politikernes store hodepine, mens sykefraværet skaper problemer i arbeidslivet og med 800.000 utenfor arbeidslivet så truer det vår framtidige velferd.

Markedsleder Svein Myhr, Friskgården peker på behovet for politikere som er villige til å ta innover seg ny kunnskap og forskning i utviklingen av framtidas helsevesen. Faren for velferdsstatens kollaps er ikke faretruende. Likevel synes behovet for å prioritere ressursene til helse og velferd være stort, slik at alle "pasienter" får riktig behandling når de trenger det.

Når helserisiko blir behandlingstrengende

I Gemini nr 1 – 2010 finner slås det fast at europeiske helseorganisasjoner anbefaler at personer med høyt blodtrykk høyere enn 180/20 bør betraktes som risikopasienter og følges opp av lege, underforstått; De trenger behandling og medikamenter.

Ifølge stipendiat Halfdan Petursson og kolleger ved NTNU, som har sammenholdt anbefalingene med materiale om 65000 nordtrøndere, vil 74 % av fylkets befolkning ha behov for jevnlig oppfølging. Da er det ikke til å undres over at helsekøene blir lange og budsjettene fortsetter å stige til himmels. Forskerne her til lands mener at anbefalingene er både medisinsk og etisk forkastelige – og rådene følges heller ikke av norske helsemyndigheter, slås det fast i rapporten

Nedenfor finner du imidlertid Friskgårdens modell som underbygger utfordringene med helserisiko

Normalbegrepet om frisk/syk er endret – det gir økt helsemarked

1. Overfor er behandling med blodtrykksmedisin brukt som eksempel og terskelen for bruk av disse medikamentene er blitt betydelig lavere, om enn ikke så lav som de anbefalingene fra europeiske helseorganisasjoner. Den store medisinindustrien presser hardt på og de som betaler store deler av forskningen som ligger til grunn for disse anbefalingene.

Svineinfluensaen og det norske ”overdoseoppkjøpet” er en annen indikasjon på   utvikling av risikoepidemier – noen hadde et åpenbart behov for vaksiner, men når helsevesenet melder at det er uansvarlig med tanke på fellesskapet, å ikke vaksinere       seg – ja, da har de senket terskelen for behandling til et uakseptabel nivå.      

Oppfinnelsen av stadig nye diagnoser og behandlingsformer, enten det nå er       spillegalskap, ulike tretthetssyndromer m.fl. –  bidrar til at normalbegrepet blir stadig innsnevret og må gå til legen for å avklare hvorvidt man er SYK eller FRISK i stedet for å stole på KROPPENS EGNE SIGNALER og stole på dem. Og legen har jo i beste     mening, lyst til hjelpe og VIPS så er du en pasient med tilhørende behandlingskode

Vi har et av verdens beste helsevesen til de som er syke

2. Vårt helsevesen skal prioritere målgruppen som er definert som behandlingstrengende og der har Norge et av verdens beste helsevesen for ALLE. Dersom denne ble prioritert ene og alene ville nasjonen ha mer enn nok ressurser til å gi nødvendig behandling, både i mengde og kvalitet

Ny kunnskap og metodikk gir bedre resultater for målgruppen, i samarbeid med fastlegen

3. De sammensatte lidelsene omfatter en pasientgruppe som helsevesenet mangler både diagnoseverktøy og behandlingsmetoder for å gi et kvalitetstilbud. Denne målgruppen utgjør idag en stor andel av dagens helsekøer, da behandlingen og konsultasjonene genererer store inntekter til helsetjenesten, både institusjoner og dagbehandlere. Dersom denne gruppen, som i dag utgjør 2/3 av sykefraværet, hadde blitt henvist til tiltak med dokumentert effekt, ville dette spart store beløp på helsebudsjettet og sikret høyere kvalitet på tilbudet til de som virkelig hadde nytte av behandling og konsultasjoner.

Det norske helsevesenet er en velferdsgaranti for folk flest

4. Den friske gruppen har et sunt forhold til helsevesenet, som er en viktig velferds- og sikkerhetsgaranti ved sykdom / skade

Lukk

Les mer

Regjeringen viser sin sanne profil eller mangel på sådan

Arbeidet med neste års statsbudsjett er i gang. Finansministeren har viftet med sparekniven, noe alle ville skje når det ikke er valgår. Og de fleste av oss har rom for en liten nedskjæring uten at det volder mye bekymring. likevel er det mer interssant å se hva som prioriteres og hvilke konsekvenser det har for befolkningens livskvalitet, velferd og helse - viktige parametre på velferdssamfunnet.

Utdanning er en god investering for framtida dersom det betyr kunnskap til hele folket og ikke bare de beste. Satsing på utdanning er heller ikke kostnadsdrivende. Det er idag en etablert sannhet at samfunn med små forskjeller i befolkningen utvikler en god folkehelse og tilsvarende dårlig i samfunn med store forskjeller. Den viktigste helsearbeideren i Norge blir da statsminister Jens Stoltenberg, med den politikken han fører og evnen til å bidra til utvikling av fellesskap og reduksjon av klasseforskjeller. Norge er i den heldige situasjonen å ha nok ressurser - vår utfordring er å skape en rettferdig fordeling av ressursene. All forskning støtter opp om konklusjonen om at de fleste ressursene fordeles blant de rike og vellykkede.

Webredaktør i Friskgården Svein Myhr er derfor enig med sin kollega i Ukeavisen ledelse at om det er feil dersom regjeringen velger å skåne de rike i kuttene, mens det er de syke og fattige som får svi. Det bidrar til forverret folkehelse. Signalene om økt satsing på utdanning er likevel et klokt valg i folkehelsearbeidet, forutsatt at de marginale gruppene i samfunnet blir prioritert. Å sikre alle en arbeidstilknytning med tilhørende kompetanseheving blir derfor svært viktig folkehelsearbeid - Arbeid er velferdsgode no 1. Hva vil regjeringen gjøre for å hjelpe de 800.000 nordmenn som idag står utenfor arbeidslivet, til å få en arbeidstilknytning og dermed en aktiv bidragsyter ? Tidligere har regjeringen sviktet - spenningen blir om de tør å ta tak. Det er ikke nok å bevilge penger, det må følge med noen politiske føringer om hvordan pengene skal brukes - ellers havner de i gamle spor og de som trenger bistand blir avspist med smuler eller feilbehandlet i et overivrig helsevesen. (de er stykkprisfinansiert og jeg ville sikkert jobbet hardt for å rekruttere "kunder" jeg også dersom det var jobben min) Kritikken rammer derfor ikke enkeltpersonene i særlig grad, men systemet.

Dersom regjeringen velger å øke egenandelen på helsetjenester, så er det å betrakte som skattlegging av et overforbruk av helsetjenester. Det kan være en måte å få ned forbruket på, da tilgangen på og forbruket av helsetjenster i svært liten grad påvirker folkehelsen. Det viktigste for folk flest er at det er en beredskap for å få hjelp når vi virkelig trenger det, mens det i håndteringen av folkesykdommene burde være viktig å sikre dem som sliter, med behandling og tiltak som virker og gir gode resultater over tid. Og gode resultater er å gi dem en aktiv rolle med god støtte, med livsmestring og arbeidstilknytning som forventet resultat.

http://www.ukeavisenledelse.no/meninger/redaktorens_mening/20100318/de-syke-og-fattige-rammes/?utm_medium=epost&utm_source=nyhetsbrev_ul&utm_campaign=trafikk&term=nyhetssak&utm_content=overskrift

Lukk

Les mer

I dag er første dagen i resten av ditt liv...

Friskgården inviterer til INFO-møte.

Sted: Friskgården Sagene, Sagveien 28 i Oslo
Tid: Kl 18.00-21.00
Når: Onsdag 24.mars 2010
Kursleder: Nettverksgrunder Svein Myhr
For påmelding: send mail til service[at]frisknett.no

PROGRAM

* Det moderne arbeidslivets behov for friske medarbeidere og helsefremmende arbeidsmiljø

* Retten til arbeidstilknytning der alle yter etter evne lengst mulig i et inkluderende arbeidsliv for sykmeldte arbeidstakere

* Friskakademiet med grunnkurs arbeidshelse og Friskgårdens spesialistutdanning i arbeidshelse

* I dag er første dagen i resten av ditt liv: Ta vare på den muligheten - Bli friskabonnent!

* Dine spørsmål er like viktig som vår informasjon.

Lukk

Les mer

Hundrevis av millioner kroner brukes på forebyggende og rehabiliterende tiltak for å få ned sykefraværet – uten at noen positiv effekt kan dokumenteres.

Det mener professor ved Uni Helse ved Universitetet i Bergen, Holger Ursin. Han mener forbygging ikke reduserer sykefraværet, mens ingen kjenner virkningen av rehabilitering. Begge tiltakene er viktige politiske virkemidler for å redusere både langtidsfravær og sykehusopphold, skriver Dagbladet.

Friskgården har siden 1995 utviklet, prøvd ut og implementert ny kunnskap og ny metodikk for rehabilitering av langtidssykmeldte til arbeidslivet. Metodikken er dokumentert som følgeforskning i samarbeid med NTNU/Senter for helsefremmende forskning, med HUNT-data som kontrollgruppe. Resultatene og erfaringene er svært positive og i fagkretser innen arbeidshelse undrer man seg om hvorvidt og eventuelt når Helsetjenesten, NAV og Arbeidslivet skal ta innover seg ny kunnskap i arbeidet med å bekjempe sykefraværet og skape langtidsfriske medarbeidere og helsefremmende arbeidsmiljø.

Webredaktøren er kjent av at UNI Helse og Holger Ursin stiller store krav til dokumentasjon for at den skal være gyldig og det fortjener de honnør for. Likevel er det betimelig å stille spørsmålet om hvorvidt de strenge kravene til dokumentasjon tjener den konserverende delen av helsevesenet og legger snubletråder for de innovative kreftene, når strategiene for et friskere Norge skal utformes.

http://www.ukeavisenledelse.no/arbeidsliv/20100201/millioner-til-unyttige-tiltak/?utm_medium=epost&utm_source=nyhetsbrev_ul&utm_campaign=trafikk&term=nyhetssak&utm_content=lesmer

Lukk

	For større bilde

Les mer

Kongen i Statsråd har oppnevnt Aud Ramberg, Friskgården i NOU-utvalg  

Aud Ramberg, FoU-leder i Friskgården ble i forrige uke oppnevnt i et NOU-utvalg som skal vurdere arbeidsmarkedstiltakene overfor personer med nedsatt arbeidsevne. Knut Brofoss, leder av Trygderetten, skal lede utvalget som består av 14 fagpersoner og forskere fra hele landet, med bred representasjon fra såvel arbeidslivet som samfunnsinstitusjoner. Utavlget skal levere sin innstilling i 2011.

Det at Friskgården blir representert i utvalget, kan ikke betraktes annet enn som en honnør for det nybrottsarbeidet innen arbeidshelse de siste 15 årene,  for å utvikle, prøve ut og dokumentere ny kunnskap og metodikk i tilnærmingen overfor de langtidssykmeldte.

Arbeid for alle er et overordnet mål for regjeringen. For samfunnet og den enkelte er det viktig at personer med nedsatt arbeidsevne skal ha anledning til å stå i lønnet arbeid. Regjeringen har i dag nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere arbeidsmarkedstiltakene overfor personer med nedsatt arbeidsevne.

Utvalget vil bli ledet av Knut Brofoss. Brofoss er leder av Trygderetten, og har tidligere ledet Introduksjonslovutvalget og utvalget som oppsummerte forskningen på rusmiddelfeltet. Andre medlemmer av utvalget er:

–     Berit Brørby, Jevnaker

–     Toril Gogstad, administrerende direktør, representerer Attføringsbedriftene, Sandefjord

–     Thorgeir Hernes, avdelingsdirektør, Oslo

–     Helene Holand, lønn- og personalsjef, representerer Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), Gol

–     Torill Lødemel, prosjektdirektør, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Oslo

–     Espen Moen, professor, Oslo

–     Geir Møller, forsker, Skien

–     Victor D. Norman, styreleder, Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL), Bergen

–     Stian Kato Oen, rådgiver, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Oslo

–     Steinar Olsen, administrerende direktør, Kristiansand

–     Astrid F. Paulsen, rådgiver, KS, Nordfjordeid

–     Aud Ramberg, FoU-leder Friskgården, Steinkjer

–     Liv Sannes, rådgiver, Landsorganisasjonen i Norge(LO), Oppegård

–     Øystein Spjelkavik, forsker, Oslo

Mandat for utvalg som skal vurdere skjermede virksomheters rolle og plass i arbeidsmarkedspolitikken

Arbeid til alle er et overordnet mål for regjeringen. For samfunnet og den enkelte er det viktig at også personer med nedsatt arbeidsevne skal ha anledning til å stå i lønnet arbeid. Det er et problem at mange står utenfor arbeidslivet, for eksempel på uførepensjon. Utvalgets mandat vil være å gjennomgå og vurdere hvilken plass skjermede virksomheter skal ha innenfor den samlede virkemiddelbruken overfor personer med nedsatt arbeidsevne. Utvalget skal foreslå begrunnete endringer med sikte på å forbedre tilbudet til brukere hvor målet er overgang til det ordinære arbeidslivet samt vurdere fordelingen av deltakere på tiltak i hhv. skjermede og ordinære virksomheter. Utvalget skal videre foreslå begrunnete endringer med sikte på å forbedre tilbudet til brukere som har behov for en varig tilrettelagt arbeidsplass. Samtidig skal det tas hensyn til sentrale mål som inkludering, trygghet og gode levekår for den enkelte. Utvalgets arbeid skal bidra til å sikre Arbeids- og velferdsetaten forutsigbare samarbeidspartnere som holder høy kvalitet og er fleksible overfor brukerne, samt å sikre kvalitet i skjermet virksomhet gjennom tydelige krav og gode forutsigbare og framtidsrettede rammevilkår

Arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne finner i stor grad sted innenfor rammen av skjermede virksomheter. I tillegg til en overordnet vurdering av virkemiddelbruken på området skal utvalget gjennomgå og vurdere skjermede virksomheters rolle i arbeidsmarkedspolitikken, samt forholdet mellom de skjermede virksomhetene og andre aktører, deriblant Arbeids- og velferdsetaten. Utredningen skal omfatte vurderinger av om virksomhetene leverer tjenester som er fleksible og godt tilpasset dagens og morgendagens arbeidsliv, samt vurdere innholdet og kvaliteten av de skjermede virksomhetenes arbeid og komme med forslag til forbedringer. Utvalget skal også vurdere tiltak rettet mot ulike grupper med nedsatt arbeidsevne, deriblant ungdom med nedsatt arbeidsevne som er uten fullført videregående opplæring og andre arbeidssøkere som har mangelfull og svak kompetanse.

Som ledd i arbeidet skal utvalget blant annet:

1. vurdere utformingen og gjennomføringen av tiltakene i skjermede virksomheter og deres effekt og kostnadseffektivitet i forhold til de oppsatte mål på kort og lang sikt, herunder målet om å få flere over i det ordinære arbeidslivet
2. kartlegge og vurdere erfaringene med utviklings- og kvalitetssikringsarbeidet til de skjermede virksomhetene samt erfaringene med Arbeids- og velferdsetatens rolle som bestiller, oppfølger og kontrollør av tjenester fra skjermede virksomheter. Utvalget bes bl.a. komme med forslag til hvordan kvaliteten på arbeidet best skal kunne måles
3. vurdere kvaliteten i tiltakene som tilbys personer med nedsatt arbeidsevne, herunder ungdom, med hensyn til pedagogisk tilnærming og individuell tilrettelegging.
4. foreta en gjennomgang av godkjenningsordningen samt vurdere de krav og vilkår som stilles til skjermede virksomheter i forskrift om arbeidsrettede tiltak, som bl.a. krav til organisering og eierform
5. foreta en gjennomgang av dagens støtte- og tilskuddsordninger, herunder bedriftenes mulighet for skattefritak og vurdere om dagens finansieringssystemer er tilstrekkelige og hensiktsmessige for ulike grupper. Tilskuddsordningene skal særskilt vurderes i forhold til reglene for statsstøtte, offentlige anskaffelser, og eventuelt annet relevant regelverk.
6. vurdere ulike modeller for de skjermede virksomhetenes arbeid for de aktuelle målgruppene og rollefordelingen mellom de skjermede virksomhetene, deres eiere, Arbeids- og velferdsetaten og andre aktører.

Utvalget skal i sitt arbeid

a)      bygge på aktuell og relevant kunnskap om skjermede arbeidsmarkedstiltak basert på forskning og erfaring fra Norge og utlandet

b)     avholde møter med og be om skriftlige innspill fra eksperter med særskilt innsikt innenfor utvalgets mandat

c)      utrede økonomiske, samfunnsøkonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene. Forslag skal baseres på uendret eller redusert ressursbruk for staten samlet sett

Utvalget skal ha sluttført sitt arbeid innen utgangen av 2011. Utvalget skal ta opp spørsmål om tolking eller avgrensing av mandatet med Arbeidsdepartementet. Arbeidsdepartementet sørger for sekretariat for utvalget.

Lukk

Les mer

I går leverte Sykelønnsutvalget sin innstilling til Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Utvalget har slik redaktøren ser det, gjort en meget god forankringsjobb hos partene i arbeidslivet og legger fram forslag til løsninger som vil bidra til å redusere det høye sykefraværet i Norge. I så måte vurderes utvalget til å ha gjort en enda bedre jobb enn det som var forventet, enda ny medisin var påkrevd.

Sykelønnsutvalgets viktigste bidrag er å sørge for ansvarliggjøring av og premiering til de aktørene (les arbeidstakere, arbeidsgivere, fastleger, NAV) som gjør jobben sin, og ikke sanksjoner og straff til de som er dårligst. Det er et viktig signal til hele samfunnet, som en understrekning av det ikke er arbeidsmoralen det er noe i veien med, men heller erkjennelsen av at det høye sykefraværet skyldes sosiokulturell forhold, systemer som ikke virker og manglende livsmestring hos enkeltmenneskene.

Friskgården hilser utvalgets innstilling velkommen;

1. Sykelønn opprettholdes under sykdom, men legger vekt på at alle mennesker har restarbeidsevne selv om de er syk og at det er en plikt å forholde seg til arbeidsplassen når en er sykmeldt,  ikke minst under langtidsfravær. 20 % arbeidsevne kan utløses hos alle, forutsatt at arbeidsgiver tilrettelegger for det.
2. Arbeidsgiverne har størst kompetanse på og muligheter til å fange opp risikohelse og sykefravær på et tidlig stadium. De som har denne kompetansen vil belønnes kraftig, dersom det nye regimet iverksettes, gjennom å forebygge sykefravær i sin helhet, dernest  ved god tilrettelegging for høyest mulig arbeidsdeltakelse på tross av redusert funksjon/arbeidshelse. Dialogen mllom nærmeste leder og den ansatte blir viktigere enn noen gang for å sikre bedriftens økonomiske interesser, direkte som indirekte, der tillit, koompetanse, tydelige spilleregler og konsekvenser blir gode verktøy.
3. Den store utfordringen ligger slik redaktøren ser det, hos de eksterne aktører, med fastlegen og NAV i spissen. Vil de ha kompetanse og kraft til å understøtte det nye regimet og sørge for at de sykmeldte har arbeidsfokus ? Eller vil denne ordningen bidra til økt diagnosejakt og uføretrygd for de menneskene som har en uavklart arbeidssituasjon og dårlig arbeidshelse. Utvalget poengterer betydningen av økt kompetanse i ”de ytre etater” for å lykkes. Det blir spennende å se hvem som skal levere denne kompetansen

Hovedintensjonen er fortsatt hele folket i arbeid ”Arbeid er velferdsgode no 1”, der alle sikres en arbeidstilknytning der de yter etter evne lengst mulig i et inkluderende arbeidsliv. Drømmen om å få gå ut av arbeidslivet ved fylte 67 år, med flagget til topps og opplvelsen av at ”jeg greidde det”, må og skal leve videre.

Les pressemeldingen fra Statsministerens kontor

http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2010/Ekspertgruppe-foreslar-flere-tiltak-for-a-redusere-sykefravaret.html?id=592668

Les også redaktør Magne Lerøs kommentar i ukeavisen Ledelse

http://www.ukeavisenledelse.no/meninger/redaktorens_mening/20100204/pa-rett-spor-om-sykefravar/?utm_medium=epost&utm_source=nyhetsbrev_ul&utm_campaign=trafikk&term=nyhetssak&utm_content=lesmer

Lukk

Les mer