Norge har utviklet et så godt helsevesen at det ikke finnes friske mennesker lenger
Alex Huxley uttalte en gang følgende ; Nå har vi utviklet et så godt helsevesen, at det ikke lenger finnes friske mennesker”. Selv om dette utsagnet nok er satt på spissen, så er det all grunn til å ta det til ettertanke. Helsebudsjettene er politikernes store hodepine, mens sykefraværet skaper problemer i arbeidslivet og med 800.000 utenfor arbeidslivet så truer det vår framtidige velferd.
Markedsleder Svein Myhr, Friskgården peker på behovet for politikere som er villige til å ta innover seg ny kunnskap og forskning i utviklingen av framtidas helsevesen. Faren for velferdsstatens kollaps er ikke faretruende. Likevel synes behovet for å prioritere ressursene til helse og velferd være stort, slik at alle "pasienter" får riktig behandling når de trenger det.
Når helserisiko blir behandlingstrengende
I Gemini nr 1 – 2010 finner slås det fast at europeiske helseorganisasjoner anbefaler at personer med høyt blodtrykk høyere enn 180/20 bør betraktes som risikopasienter og følges opp av lege, underforstått; De trenger behandling og medikamenter.
Ifølge stipendiat Halfdan Petursson og kolleger ved NTNU, som har sammenholdt anbefalingene med materiale om 65000 nordtrøndere, vil 74 % av fylkets befolkning ha behov for jevnlig oppfølging. Da er det ikke til å undres over at helsekøene blir lange og budsjettene fortsetter å stige til himmels. Forskerne her til lands mener at anbefalingene er både medisinsk og etisk forkastelige – og rådene følges heller ikke av norske helsemyndigheter, slås det fast i rapporten
Nedenfor finner du imidlertid Friskgårdens modell som underbygger utfordringene med helserisiko
|
Risikoepidemien
|
Legen finner ingen objektive funn på sykdom
|
Legen finner objektive funn på sykdom
|
|
Jeg kjenner meg frisk
|
4)
FRISK – trenger ikke behandling
|
1)
Risikobehandling
- den mest økende pasientgruppen
|
|
Jeg opplever å være syk
|
3)
Sammensatte lidelser – helsevesenet mangler behandling/medisin som virker
|
2)
Trenger behandling og/eller medisiner
|
Normalbegrepet om frisk/syk er endret – det gir økt helsemarked
1. Overfor er behandling med blodtrykksmedisin brukt som eksempel og terskelen for bruk av disse medikamentene er blitt betydelig lavere, om enn ikke så lav som de anbefalingene fra europeiske helseorganisasjoner. Den store medisinindustrien presser hardt på og de som betaler store deler av forskningen som ligger til grunn for disse anbefalingene.
Svineinfluensaen og det norske ”overdoseoppkjøpet” er en annen indikasjon på utvikling av risikoepidemier – noen hadde et åpenbart behov for vaksiner, men når helsevesenet melder at det er uansvarlig med tanke på fellesskapet, å ikke vaksinere seg – ja, da har de senket terskelen for behandling til et uakseptabel nivå.
Oppfinnelsen av stadig nye diagnoser og behandlingsformer, enten det nå er spillegalskap, ulike tretthetssyndromer m.fl. – bidrar til at normalbegrepet blir stadig innsnevret og må gå til legen for å avklare hvorvidt man er SYK eller FRISK i stedet for å stole på KROPPENS EGNE SIGNALER og stole på dem. Og legen har jo i beste mening, lyst til hjelpe og VIPS så er du en pasient med tilhørende behandlingskode
Vi har et av verdens beste helsevesen til de som er syke
2. Vårt helsevesen skal prioritere målgruppen som er definert som behandlingstrengende og der har Norge et av verdens beste helsevesen for ALLE. Dersom denne ble prioritert ene og alene ville nasjonen ha mer enn nok ressurser til å gi nødvendig behandling, både i mengde og kvalitet
Ny kunnskap og metodikk gir bedre resultater for målgruppen, i samarbeid med fastlegen
3. De sammensatte lidelsene omfatter en pasientgruppe som helsevesenet mangler både diagnoseverktøy og behandlingsmetoder for å gi et kvalitetstilbud. Denne målgruppen utgjør idag en stor andel av dagens helsekøer, da behandlingen og konsultasjonene genererer store inntekter til helsetjenesten, både institusjoner og dagbehandlere. Dersom denne gruppen, som i dag utgjør 2/3 av sykefraværet, hadde blitt henvist til tiltak med dokumentert effekt, ville dette spart store beløp på helsebudsjettet og sikret høyere kvalitet på tilbudet til de som virkelig hadde nytte av behandling og konsultasjoner.
Det norske helsevesenet er en velferdsgaranti for folk flest
4. Den friske gruppen har et sunt forhold til helsevesenet, som er en viktig velferds- og sikkerhetsgaranti ved sykdom / skade
Lukk |